onsdag, februar 14, 2007

Mitt livs store Kjærlighets...my valentine..


Eg føle meg så verdens heldigaste jenta, kvær dag.. eg he en gutt så e heilt fantastisk jille me meg, omsorgsfulle å bare vilt goe me meg..får meg t å føla meg så ei prinsessa kvær dag. an e alt eg kunne drømt om.. å eg ska gifta meg me an.. min for evigt, så vanvittigt deiligt å tenka på... I feel lucky.. so very very lucky!




- Eg elske deg gutten min :) you'r my valentine..





Valentinesday e jo en dag så ikkje hørre t den norske kulturen, men eg sunns denne tradisjonen e så sjønne at eg har adoptert an t hjerta mitt..

13 kommentarer:

Gunni sa...

såååå sjøøøønt!!:D dåkke æ hærlige i ilag:D

christian sa...

Wiii,e så vilt sjefs å sjå dokk samen:) Bler heilt fantastisk å besøga hr og fru ?eikeland?

ingrid sa...

christian: hehe d e så godt nå hørra.. glede meg t å bli mrs. Eikeland :D

Hanne sa...

Dåkk e bare trallsjønne i lag!
Eg e så gla på dåkkas vegne! =D

ingrid sa...

hanne: hehe tusen takk :D men de fleste par e jo sjønne då :)

christian sa...

HAha,bare dei FLESTE ja;) gullkorn ingrid,gullkorn..

Var ikkje heilt sikkar på ke navn dokk sgo bruga, så forventa egentlig litt kjeft for det, men gjekk jo godt det ja:)

Klar for hemse?

ingrid sa...

Christian: lett så eg ska hette eikeland.. e jo vilt stolte øve å vær hans.. klart eg vil ta navnet hans :) jadå e klar eg e du ?

Anonym sa...

Hvordan kan et menneske være noens? Hvordan kan du si at du er "stolte øve å vær hans"? Det er umulig å høre til noen andre enn seg selv. Ingen skal behøve å være noen annens, da alle mennesker har den fulle og hele eiendomsretten over seg selv, og aldri skal behøve å gi opp denne. Lurer også på hvordan du kan vite at dette er din livs kjærlighet, i en alder av hva? 19-20 år? Man har ikke engang kommet skikkelig igang med livet sitt. Man har faktisk bare såvidt begynt.

Sånn forøvrig så håper jeg virkelig at du blir lykkelig, og ikke gir opp en del av deg selv, som navnet ditt faktisk er, bare fordi du er så stolt over å være hans. Det må da være mulig å vise dette på en annen måte? Lykke til, uansett.

ingrid sa...

anonym: når du elske nogen så gjer du deg folt å heilt t an.. eg e forresten bare 18, reina badnet.. å grunnen t at eg vett at han e mitt livs store kjærlighed e at han e alt eg har drømt om å konne ønskt meg.. klart han he sie så irritere t tie.. men sånn e livet å når du elske nogen elske du alt me de.. uansett e han gutten eg ska gifta meg me :) alså e han mitt livs store kjærlighed.. itte så eg ikkje trur på skilsmisser...

Anonym sa...

Du tror ikke på skilsmisser, sier du. Temmelig naiv, om ikke også litt arrogant holdning. Ingen mennesker "tror" vel på skilsmisser. Når man gifter seg, er det jo fordi man har tro på at dette er noe som skal vare livet ut. Dersom man er i tvil om dette, tror jeg de fleste mennesker er oppegående nok til å la være å gifte seg. Men så er det nå en gang sånn at vi ikke lever i en perfekt verden. Folk forandrer seg, og folk slutter å elske hverandre. Til slutt innser man kanskje at man oppgir sin egen lykke kun for å unngå skilsmisse, og hva er da vitsen med å være gift, dersom man er sikker på at man blir lykkeligere som skilt? Et ekteskap skal jo ideelt sett gjøre begge parter lykkelige, og dersom det ikke gjør det, er det i det store og hele bedre med en skilsmisse enn at en av partene, evt. begge to, skal leve resten av livet sitt på en måte han/hun ikke ønsker. Ble kanskje litt kronglete sagt det der, men poenget mitt er at man ikke kan si at man ikke "tror" på skilsmisser. Eller, selvfølgelig kan man si det, men jeg vil da påstå at man da undervurderer og til en viss grad ser ned på dem som har slitt for å få ekteskapet til å fungere, men som til slutt ser skilsmisse som eneste utvei.

ingrid sa...

anonym: møje av det du seie e både sant og bra. men eg trur ikkje på skilsmisse, forde eg meine du kan allti få ei ordning på d. seffølgele må begge parta kjempa for det, å begge må prøva å få d t å fungera.. men eg trur du må jobba me ekteskapet heile veien, vektlegga å vær åpne, snakka om ting å bearbeida problem ittekvært så di komme. då vil du unngå dei store smellane å dei tingå så jær at du ikkje orke å leva me personen meir. En aen ting så eg meine e vilt viktigt e å pleia kjærligheten. Å ta seg ti t kværandre, t å støtta, pleia, ha nærhed osv. ti for bare to. og når unga komme inn.. viss du e bevisste på dette trur eg kje at skilsmisse blir et problem. å når eg ser på dei så he klart å holda samen i 20, 30, 40, 50 år å ennå meir så trur eg d e muligt å vær ilag t døden skille dåkk :) noge så eg ser på som superviktigt, si eg e kristen e å ta gud me i ekteskapet, å ha han som 1. prioritering. å be om hjelp når du trenge d. for me kristne trur at gud kan hjelpa deg me ke så helst, å at ingenting e sterkare enn han. Men d vil kje sei at du aldri vil møta motstand fordeom. Eg vet kje om du fekk noge udav svaret mitt?

Anonym sa...

hei ingrid!
syns d æ så søtt m dg å christian, men æg må faktisk sei mg enige m denne anonym så æ får pysen t å sei navne sitt... en kan ikkje sei an ikkje trur på skilsmisse uansitt... dette får dæ atta fålk kan gå i så mange terapi ting di bara vil, men ennå ikkje få d t å fungera, fålk vekse rett å slett bara frå enaen av å t... men dagens samfunn he ao jort d alt får lett å konna skilla seg, æg lige d ikkje i d heila, kanskje deffår æg ikkje æ så vilt lysten på å gifta mg, men helle satse på samboar?
men aligavel, å sei sånn åm fålk så skille seg syns æg æ lide respektfollt, i å m at mine foreldre æ skilde, men he fonne kjærlighed på ny.
t sjuane å sist innsåg æg ao at d va d einaste retta får di å jær, vil helle ha d sånn så d æ nå, enn at æg sko sitt at begge foreldrene mine haldt samen bare på gronn av ongane, he di d kje gått i ekteskabe sjøl, går dæ udøve ongane, å d varte bara negativt udav d, ingen ting positivt... hadde di ennå våre gifte, å våre lykkelige ilag, hadde æg nåkk sitt på d på same måde så dæg, men d he endra seg, å d går på respekt får fålkå så he je-e frå enaen, å onga + familie så he våre innblanna i dette...
seie ikkje dette får å væra frekke, men får å få inn fleire synsponkte i dette temaet.
æg håbe v heila mitt hjerta at du å christian varte gammle ilag, men d finnes ingen garantia, uden åm å ha trunå på d, å hart arbei, men viss en vekse frå enaen, å varte t en aen enn den en gifta seg mæ, æ d vanskele å få tbage den same kjærligheden di en gång hadde...

ingrid sa...

therese: eg ser kje ner på folk skille seg.. men eg trur kje på skilsmisse.. eg trur at viss du jobbe me forholdet heile veien å bruke ti ihob, vil du kje veksa frå en aen..å eg meine kje at d e bra å vær i et ekteskap å vær ulykkelige.. men eg trur kje du varte ulykkelige viss du pleie forholdet.. viss du lære deg å snakka om alt å ingenting frå begynnelsen av..